Mari-Helene Hvalbyen

Innhold

Formål

Formålet med boken er å skildre hvordan det føles og oppleve grov omsorgssvikt.

Boken kan leses av allmenheten, men spesielt de med liknende bakgrunn.

Traume kan være så isolerende og jeg ønsker å fortelle at man ikke er alene ved å dele min egen historie.

Intensjonen er at noen skal finne boken å føle seg sett, hørt og forstått.

Å illustrere betyr og gjøre noe tydelig og en grafisk roman er et utmerket formidlingsverktøy.

Billedlige metaforer bidrar til forståelse der ord ikke strekker til.

Jeg har konstruert et arketypisk univers som inneholder en kjerne av sannhet.

Boken er en slags psykoanalyse som bruker karakterer, symboler og landskap for å beskrive ikke-fysiske elementer i menneskesinnet.

Fortellingen er skrevet ut fra et ønske om å gå inn i seg selv som om sinnet var et landskap. For å finne det indre barnet, som kjenner på frykt, ensomhet, håpløshet og sorg.

Barnet har et stort behov for beskyttelse, trygghet, omsorg, bekreftelse, empati og kjærlighet.

​

Synopsis

​Bokens univers er basert på Dante's “limbo”, helvetes første sirkel.

Limbo er ofte beskrevet som en mørk og dyster villmark, grenselandet mellom livet og døden.

Handlingen starter med det ensomme barnet som sitter alene og glemt i et dypt fengselsvelv (underbevisstheten), uten dører og vinduer.

Hun teller dagene på veggene med en fengselskalender og venter på at noen skal finne henne - men ingen kommer.

En dag finner barnet et blekkhus og en pensel, sammen med maten hun får gjennom en luke i veggen.

Hun dypper penselen i blekkhuset og tegner først en strek på veggen, og så en skog, med blomster, fugler og dyr.

Mens hun tegner skogen forsvinner blekket i en liten sprekk. Litt jord faller ut fra veggen, som begynner å smuldre inn i fengselet, helt til en liten strime av lys skinner inn i mørket .

Barnet finner en tunell bak skogen hun har tegnet på veggen og rømmer ut av fengselet. I enden av tunellen finner hun et øde landskap, som representerer bevisstheten.

En dyster skog med døde trær, ingen dyr finnes her, fuglene synger ikke, biene summer ikke, blomstene har visnet og alt er fryktelig stille. Barnet vandrer innover i landskapet og møter tre psykologiske demoner, som representerer forskjellige deler av traume.

​

I fortellingens mørkeste øyeblikk blir barnet funnet av ulven Vandringsmann.

 

Vandringsmann er en gammel sjel som vandrer gjennom skogen på leting etter barn som har gått seg bort. Han er en trofast venn som hjelper deg i livets mørkeste øyeblikk, den som vokter over de sårbare og sorgfulle. 

 

Manusutdrag 

 

Vandringsmann, Vandringsmann

Han forstår din redsel

Din frykt

Du som fryser i mørket

Han ser deg

Du som er sårbar

 

Fugleperspektiv.

En enslig skikkelse beveger seg gjennom det døde landskapet.

Vandrer på ensomme vidder, blant høye fjell forbi gamle varder.

Ned i ensomme daler, under fossevell.

Han risser i bjørkestammen og lunter avsted på brede poter i gråsorte skoger på ensom sti.

En ensom vandrer i verden.

Ulven lukter med våt snute på bamsen der den ligger forlatt.

Følger sporet og kommer til ulvehiet der barnet sitter fanget.

Han jager bort Kråkeskikkelsen for ulver er ikke redde for ynkelige krek med fjærdrakt av bly.

Han graver ut barnet, som redselsfullt våkner av lyden. Hun blir livredd når hun ser ulven, men han gjør henne ingenting.

Etter en stund kryper barnet ut av ulvehiet.

Vandringsmann sitter tålmodig og venter i skogkanten et lite stykke borte fra hiet.

Barnet nærmer seg ulven med nølende skritt.

Hun kjenner på redsel men fortsetter sakte fremover. Ulven ser på henne, øynene er vennlige, ravgule.  Hun kommer helt inntil ham. Strekker forsiktig hånden frem og rører ved pelsen, som er tykk, myk og varm. Han lukter litt hund. Vinden biter i kinnene.

​Barn: “Det er så fryktelig kaldt”.

Skogen er forferdelig skremmende, men Vandringsmann er trygg (skal tegnes litt ekstra stor og myk).

Han er den første beskyttelse, hjelp og trygghet barnet opplever i fortellingen.

Barnet sovner i ulvepelsen.

Vandringsmann sover med et øye åpent slik ulver gjør, og våker over barnet.

​

Ulven Vandringsmann tar med seg barnet innover i det døde landskapet. De kommer til foten av et stort eiketre: Livets tre, det eneste som fortsatt lever. Vandringsmann peker med våt snute mot en taustige som forsvinner opp i trekronen. Barnet tar farvel med ulven og takker ham for all hjelp. Så begynner hun den lange ferden.

Oppover og oppover klatrer hun. Øverst i treet finner barnet en trehytte. Det lyser i vinduet, plattformen sukker under gummistøvlene og innenfra høres musikk. Hun banker på døren. Knakk. Ingen svarer. Hun prøver igjen. Knakk, knakk. Treet knirker. Ingen svarer. Til slutt tar hun mot til seg og åpner døren. I hytten bor en ung kriger. Hun skvetter himmelhøyt når hun får øye på barnet, som står usikker og engstelig rett innenfor døren.

 

Barnet og krigeren er samme person, men krigeren har glemt barnet (en bit av seg selv), og barnet har glemt hvem hun er. Sammen må de lære hverandre å kjenne; krigeren må lære å være forelder for barnet.

 

Krigeren

Krigeren er en klumsete voksen som brenner maten, glemmer oppvasken, krøller tøyet og børster støvet under dørmatta. Alt er litt rotete, spesielt arbeidspulten.

Hun spiller alltid høy musikk fra en rar grammofon og tilbringer timevis lent over en stor sort bok som heter “Infernum”.

Krigeren virker litt morsk, avvisende og vanskelig å bli kjent med.

Hun er fjern og distansert fra barnet til å begynne med.

Krigeren jobber på en plan for å destruere erkefienden (Kråkeskikkelsen, ved navn Corpus Infernum, kråka fra helvete).

Hun har en lang historie som ikke egner seg for barn.

Barn som opplever omsorgssvikt må ofte glemme at de er barn, å bli krigere for og overleve.

I historien møter barnet Corpus Infernum, først alene og så sammen med krigeren.

​

PS Glemt å skrive i søknad

Stipendet skal gå til leie av studio, materialkostnader, produsksjonskostnader, driftskonstnader og selvfølgelig investering i tid til gjennomføring av bokprosjektene.

Det vil gi meg mulighet til å investere i utstillinger, mulighet for eksponering og økt inntekt fra salg. 

​

 

​

  

​