Mari-Helene Hvalbyen

 

Barnet & Krigeren

 

Skrevet og illustrert av 

Mari-Helene Hvalbye
 

​

​

Prosjektbeskrivelse

Målet med prosjektet er å fullføre en grafisk novelle som skal gis ut i bokform. Prosjektet startet som en serie personlige arbeider, malt fra høsten 2014. Jeg har jobbet med idé og reserach siden januar 2015, da jeg begynte å tegne/skrible ut elementer, karakterer, gjenstander og scener på store ark. Prosessen er litt som et puslespill hvor jeg har funnet brikkene og satt dem sammen over tid. I februar 2016 begynte jeg å skrive manus/storyboard, univers og karakterbeskrivelser, samtidig har jeg har utarbeidet bokens visuelle uttrykk.

​

Nøvendige tekniske og økonomiske ressurser:

Scanner, lysbord, guash maling, blekk, pensler, papir og honorar slik at jeg får tid og ro til å fokusere på prosjektet.

 

Jeg skal ferdigstille manus og prøvesider innen 1. desember 2017.

 Seksti prøvesider og manus skal sendes til Kolon, Cappelen, No Comprendo og øvrige forlag innen desember 2017. Boken skal skisseres ferdig innen mai 2018. Alle tegne-tekniske utfordringer og narrativ flyt skal løses i skissestadiet, slik at jeg kun trenger å fokusere på illustrasjonene, når jeg kommer til ferdigstillelse av prosjektet.  

 Jeg planlegger å ferdigtegne boken på to år, fra 2018 til 2020.

​

Underveis i prosessen har jeg notert arbeidsmetoder, slik at jeg har en oppskrift/formel å gå etter når jeg skal tegne boken. Det blir da enklere å bevare en gjennomgående stil. Illustrasjonene skal tegnes med sort blekk i tre forskjellige valører, ferdigblandet på forhånd. Jeg bruker tre runde pensler i fast størrelse for å tegne konturlinje.

Noen av scenene er også malt med guashfarge, for å fremheve viktige øyeblikk eller objekter/symboler. I historien er alt levende svært viktig  og derfor malt i farge.

 Boken blir på rundt 500 sider.

​

Jeg har ikke forlag ennå, men har fått mye positiv interesse fra forleggere, profesjonelle kunstnere og illustratører.  Marius Renberg har tilbudt seg å være mentor for meg. Han ble tidlig involvert i prosessen og har hjulpet meg med bl.a. manusutvikling.. 

 

Bakgrunn

Prosjektet startet i 2014, da jeg ble syk etter endt utdannelse ved Kingston University. Hjemme i Norge trodde legen at jeg hadde fått et mentalt sammenbrudd og sendte meg derfor til Blakstad psykiatriske. Bokens første scene ble malt med stjålne pensler og maling, i et dystert rom på Blakstad.

 

Bokens univers er basert på Dante's “limbo”, helvetes første sirkel.

Limbo er ofte beskrevet som en mørk og dyster villmark, grenselandet mellom livet og døden. Etter ti dager på Blakstad psykiatriske ble jeg overført til Bærum sykehus, hvor de oppdaget at jeg hadde endokarditt (betennelse i hjertet/et alvorlig tilfelle av hjertesorg).

 

På Kingston University sa de bestandig : “Whatever you do, always keep working.”

Så jeg fortsatte å male og tegne ut følelsene mine, de åtte ukene jeg tilbrakte i sykesengen.

 

Noen måneder etter sykehusoppholdet fikk jeg diagnosen kompleks posttraumatisk stress, pga barndomstraume. Boken er et forsøk på å skildre hvordan det føles å oppleve en alvorlig omsorgssvikt, jeg bruker virkelige hendelser og konstruerer dem rundt visuelle, skrevne metaforer.  Håpet er å kunne skrive/tegne seg ut av sorgen og sette ord og bilder på noen av de mørkeste elementene i menneskesinnet.

Jeg ønsker å helbrede meg selv, og samtidig bygge en fremtid med prosjektet.

Historien er en motivasjon til å finne min visuelle identitet og fortellerstemme.

 

De som har hørt og sett deler av historien forteller meg at jeg treffer noe i dem. Fosterbarnet til min beste venn så deler prosjektet ved en tilfeldighet, og fortalte meg at han kjenner seg igjen i begge hovedpersonene. Han pekte på det redde, engstelige barnet og sa : “Det er lille meg i skogen”. Han så også den slitne krigeren og sa : “Det er også meg, jeg er også en kriger”. I ettertid har han åpnet seg og fortalt om sine opplevelser. Samtidig møter jeg stadig mennesker med lignende bakgrunn, som grubler på de samme tingene og som sliter med å beskrive vanskelige følelser.

 

Begrunnelse for søknad

Jeg ønsker at noen som meg skal kunne lese boken og føle seg sett, hørt og forstått.

Å illustrere betyr å gjøre noe tydelig. I boken forsøker jeg å gripe nerven i en sannhet som ikke er håndfast, intensjonen er å bidra til å utforske en dyp empati for meg selv og medmennesker.

​

En grafisk novelle er et utmerket formidlingsverktøy for å gjøre håndfast en sannhet som vanskelig kan gjøres forståelig med bare ord. Jeg har fokusert på skrivehåndverket i skrivefasen og vil forsøke å bevise at en grafisk roman er et fullverdig litterært verk på linje med en skjønnlitterær roman. 

Boken kan leses av unge fra 15 år. Omsorgssvikt anngår veldig mange, og målgruppen er allmenheten, men spesielt mennesker med liknende historier. Traume kan være så isolerende, jeg ønsker å fortelle at man ikke er alene ved å dele min egen hisorie. 

​

Synopsis

Historien er skrevet ut fra et ønske om å kunne gå innover i seg selv, som om sinnet var et fysisk landskap, og å finne det indre barnet som fryser i mørket. Hun som kjenner på redsel, frykt, håpløshet, ensomhet og sorg. 

 

Handlingen starter med det ensomme barnet som sitter alene og glemt i et dypt fengselsvelv (underbevisstheten), uten dører og vinduer. Hun teller dagene på veggene med en liten (X) og venter på at noen skal finne henne - men ingen kommer.

En dag finner barnet et blekkhus og en pensel, sammen med maten hun får gjennom en luke i veggen. Hun dypper penselen i blekkhuset og tegner først en strek på veggen, og så en skog, med blomster, fugler og dyr. Mens hun tegner skogen forsvinner blekket i en liten sprekk. Litt jord faller ut fra veggen, som begynner å smuldre inn i fengselet, helt til en liten strime av lys skinner inn i mørket .

Barnet finner en tunell bak skogen hun har tegnet på veggen og rømmer ut av fengselet. I enden av tunellen finner hun et øde landskap, som representerer bevisstheten.

En dyster skog med døde trær, ingen dyr finnes her, fuglene synger ikke, biene summer ikke, blomstene har visnet og alt er fryktelig stille. Barnet vandrer innover i landskapet og møter tre psykologiske demoner, som representerer forskjellige deler av traume.

 

Alle karakterene er konstruert rundt en kjerne av sannhet: Virkelige personer, følelser, erfaring, filosofi, mytologi og psykologi som jeg har lest på egenhånd. I fortellingens mørkeste øyeblikk når alt håp er ute, blir barnet hjulpet av Vandringsmann, en stor ulv som vandrer gjennom ødemarken på leting etter barn som har gått seg bort. Hans karakter er basert på min aller beste venn, fosterfar til barnet som ser seg selv i bokens hovedkarakterer.   

 

“Han forstår din redsel og frykt, du som fryser i mørket. For han ser deg, du sårbare og sorgfulle”

 

Boken er en slags psykoanalyse med visuelle karakterer. Jeg bruker karakterer, symboler og landskap for å beskrive ikke-fysiske elementer i menneskesinnet.

 

Helvete er en tilstand.  

Billedlige metaforer skaper dialog med underbevisstheten der ord ikke strekker til.

fortellingen er basert på research av bl.a Pete Walker, Pia Melody, Sam Waknin, Richard Grannon,  Alice Miller og Carl Jung.  Referansene har dukket opp parallelt med flere deler av fortellingen bla ved å fortelle deler av historien til venner og kjente.

 

Barnet nærmer seg ulven med nølende skritt. Han sitter tålmodig og venter i skogkanten et lite stykke borte fra hiet. Barnet kjenner på redsel men fortsetter sakte fremover. Ulven ser på henne, øynene er vennlige, ravgule.  Hun kommer helt intil ham. Strekker forsiktig hånden frem. Rører ved pelsen, som er tykk, myk og varm. Han lukter litt hund. Vinden biter i kinnene. 

​

Ulven Vandringsmann tar med seg barnet innover i det døde landskapet. De kommer etterhvert til foten av et stort eiketre: Livets tre, det eneste som fortsatt lever. Vandringsmann peker med våt snute mot en taustige som forsvinner opp i trekronen. Barnet tar farvel med ulven og takker ham for all hjelp. Så begynner hun den lange ferden.

Oppover og oppover klatrer hun. Øverst i treet finner barnet en trehytte. Det lyser i vinduet, plattformen sukker under gummistøvlene og innenfra høres musikk. Hun banker på døren. Knakk. Ingen svarer. Hun prøver igjen. Knakk, knakk. Treet knirker. Ingen svarer. Til slutt tar hun mot til seg og åpner døren. I hytten bor en ung kriger. Hun skvetter himmelhøyt når hun får øye på barnet, som står usikker og engstelig rett innenfor døren.

 

Barnet og krigeren er samme person, men krigeren har glemt barnet (en bit av seg selv), og barnet har glemt hvem hun er. Sammen må de lære hverandre å kjenne; krigeren må lære å være forelder for barnet. Begge har en historie å fortelle.  

Krigeren arbeider på en plan for å drepe demonen som har jaget henne i årevis - bokens erkefiende. Demonen har fått navnet 'Corpus Infernum' /'Kråka fra helvete.'

I historien møter barnet Corpus Infernum, først alene og så sammen med krigeren.

Corpus Infernum er en karakter basert på virkelige opplevelser med individer som har psykopatisk, sosiopatisk og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Det er et alvorlig tema som jeg føler vi burde snakke om.

 

Barnet spør etterhvert hvorfor skogen er død. Hvor er alle dyrene? Hva har skjedd med blomster og bier? Hvorfor finnes det ingenting levende her?

Alt henger sammen med Corpus Infernum/ Kråka fra Helvete.

 

Jeg har valgt å skrive inn et miljøspørsmål i dialogen mellom barnet og krigeren, fordi jeg er veldig bekymret for vår moder jord. Som kunstner og forfatter har jeg mulighet til å påvirke menneskers bevissthet.